meglersmart
Søk
Vil du vite mer om salg av bolig med skjeggkre? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan man bør gå frem hvis man har skjeggkre i boligen, boligkjøperforsikring, eierskifteforsikring og mye mer. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Skjeggkre ble oppdaget i Norge i 2013, og har siden spredd seg raskt. Ved første øyekast er skjeggkreet til forveksling lik sølvkreet. Det er imidlertid noen sentrale forskjeller ved disse to. Skjeggkre skiller seg fra sølvkreet ved at de blir litt større, er mer hårete og har lengre antennetråder. De kan bli opptil 18 mm lange, men normalstørrelsen er 10 - 12 mm for voksne individer. Hunnen kan legge opptil 50 egg i året, og har en levetid på opptil 7 år. Skjeggkre-bestanden har derfor veldig god formeringsevne, og forsikringsbransjen anslår at om få år vil 50 % av alle boliger være beheftet med skjeggkre. Heldigvis forårsaker skjeggkre minimale til ubetydelige materielle skader på boligen. De karakteriseres likevel som skadedyr på grunn av den psykologiske belastningen dyrene kan medføre. Skjeggkre kan klatre, og er heller ikke like lyssky som sølvkreet. Det er ikke uvanlig å finne skjeggkre på kjøkkenet, i sofaen eller til og med i senga.
Per dags dato finnes det ikke sikre metoder for å utrydde en eventuell bestand. Det er både fordi de kan befinne seg hvor som helst i boligen, og fordi det ikke finnes et effektivt middel mot skjeggkre. Metodene for å sanere blir heldigvis stadig bedre, så alt håp er ikke ute dersom man er plaget av skjeggkre i hjemmet.
Kombinasjonen av at skjeggkre er plagsomme, formerer seg fort, og er vanskelig å bli kvitt har gjort at kreene har skapt utfordringer i eiendoms- og forsikringsbransjen. Det er særlig spørsmål om skjeggkre-bestand i en bolig kan regnes som en vesentlig mangel, og hvor langt opplysningsplikten går når det gjelder å rapportere observasjon av skjeggkre. Flere saker om funn av skjeggkre ved eierskifte av bolig har endt i retten de siste årene, og utfallet har vært varierende. I noen tilfeller har det blitt konkludert med at tilstedeværelse av skjeggkre har ført til verdiforringelse på boligen, men i det siste har tendensen vært at det kun er kostnaden for bekjempelse det tvistes om.
Har man observert skjeggkre i boligen er det naturlig å anta at det finnes en bestand, og dersom skjeggkre er et utstrakt problem i boligen anbefales det at man får huset sanert før det legges ut for salg. Per dags dato finnes det ingen kjent metode som utrydder skjeggkre i en bolig, men dersom man oppdager skjeggkre kan man iverksettes tiltak som bremser veksten av bestanden. Enkle tiltak man kan gjøre selv inkluderer støvsuging og tørrmopping for å begrense fuktighet da tørre forhold gir skjeggkreene færre muligheter for reproduksjon. Det kan også være hensiktsmessig å fjerne potensielle matkilder som smuler, matrester og lignende.
Bruk av små limfeller som utplasserer rundt omkring i boligen kan også bidra til å holde bestanden nede. I tillegg kan slike limfeller gi en indikasjon på hvor stor bestanden er. Fellene må helst følges opp over lengre tid, så dette kan medføre noe arbeid for den som bor i boligen. Et annet tiltak som kan benyttes er temperaturendringer. Skjeggkre er sensitive for høye og lave temperaturer, og ved temperatur over 50 grader kan man ta livet av store deler av bestanden i løpet av få timer. Dette gjøres som regel ved lokal varmebehandling i hulrom der man har observert skjeggkre.
Den mest effektive metoden man kjenner til i dag er bekjemping med forgiftet åte. Dette plasseres punktvis langs veggene og i nærheten av potensielle skjulesteder. Insektene dør kort tid etter å ha spist giften. Siden skjeggkre er kannibaler og spiser sine egne, videreføres giften også etter at den har blitt spist første gang. På denne måten kan man ta knekken på store deler av bestanden. Bekjempelse med gift bør utføres av fagpersoner.
Skjeggkre fikk mye oppmerksomhet i mediene for en tid tilbake, noe som gjorde at flere ble klar over hva skjeggkre er, og hva man bør gjøre dersom man er rammet. I takt med at mediedekningen økte fikk man også flere tvistesaker der boligkjøpere klagde på at de hadde fått skjeggkre med på kjøpet. I en del av tilfellene ble det krevd erstatning for den verdireduksjonen skjeggkreene sto for, og boligselgerforsikringsselskapene måtte betale. Forsikringsbransjen er nå mer bevisst på forhold knyttet til skjeggkre, og flere selskap har endret sine vilkår for hva de dekker av utgifter forårsaket av skjeggkre. Dersom man har eller ønsker forsikring for skadedyr bør man kontakte forsikringsselskapet og høre spesifikt hva de dekker i tilknytning til skjeggkre. Det vanligste er at man kun får dekket utgifter til sanering og annen bekjempning av bestanden.
Siden det har vært mye fokus på skjeggkre i mediene de siste årene, særlig i forbindelse med eierskifte av bolig, vil man i dag kunne argumentere for at informasjon om skjeggkre er opplysninger kjøper kan forvente å få før salget. Dersom man skal selge en bolig der det er observert eller gjort tiltak mot skjeggkre har man derfor plikt til å opplyse om forekomsten i forkant av salget. Man bør oppgi sannferdig informasjon om skjeggkre i egenerklæringsskjemaet for boligen som skal selges. Ved å være ærlig om forholdene unngår man kostbare klagesaker i etterkant.
Dersom man ikke oppgir informasjon om skjeggkre som man visste om, eller burde visst om, kan man risikere å havne i en unødvendig og belastende rettstvist. Spørsmålet vil da være om man har tilbakeholdt negativ informasjon som kunne endret utfallet av kjøpsavtalen dersom den var kjent. Det kan være vanskelig å forutse hvilke konsekvenser en slik tvist kan få, men det er ikke usannsynlig at selger i det minste blir nødt til å dekke kostnadene for sanering.
Før 2018 var det flere tilfeller der boligkjøpere ble tilkjent til dels høye summer i erstatning for verditap forårsaket av skjeggkre i nylig ervervede boliger. De siste årene har man sett at retten ikke er like ettergivende for erstatningskrav knyttet til verditap. Dette skyldes blant annet utviklingen av bedre metoder for å fjerne skjeggkre, i tillegg til at skjeggkre nå også finnes i alt flere boliger. Tilsammen gjør dette at man ikke lenger anser tilstedeværelse av skjeggkre som noe som drastisk forringer boligens verdi.
Dersom man som kjøper observerer skjeggkre, og ønsker å gjøre prisavslagskrav gjeldende som følge av dette, er det viktig at man straks reklamerer overfor selger. Man må henvende seg skriftlig, og opplyse om at boligen er mangelfull fordi den inneholder skjeggkre. Man kan sende inn en generell reklamasjon, og deretter følge opp med en mer spesifisert reklamasjon når man har fått dokumentert forholdene av fagfolk.
Man behøver altså ikke vente med å reklamere over forholdet til man har fått oversikt over skaden. Konsekvensene av å vente for lenge er at motparten kan hevde at reklamasjonen ble fremsatt for sent, siden reklamasjonsfristen vanligvis løper fra første observasjon. Etter at selger er varslet bør man tilkalle fagperson for å gjøre nærmere undersøkelser. Spesialister vil i de fleste tilfeller kunne stadfeste hvor lenge skjeggkreene har befunnet seg i leiligheten. Dersom det med god sikkerhet kan fastslås at skjeggkreene befant seg i leiligheten ved overtakelse har man grunnlag for å ta saken videre.
Skjeggkre kan bli ansett som en mangel dersom det er gitt reklamasjon i tide, det foreligger opplysningssvikt fra selgers side som har påvirket avtalen, og dersom mangelen medfører at boligen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut i fra kjøpesummen og forholdene ellers. I dag skal det nokså mye til for å få medhold i en påstand om at skjeggkre i boligen utgjør en mangel. Det er større sannsynlighet for at man kan få dekket eventuelle utgifter til sanering.
Skjeggkre sprer seg raskt i Norge, og alt flere oppdager disse insektene i sine boliger. Det er lett å bli opprørt og bekymret når man først legger merke til ett kre eller flere hjemme hos seg selv. I et slikt tilfelle er det viktig å huske på at skjeggkre er et velkjent kryp i hus i hele Europa, uten at det har skapt større oppstyr. I tillegg er de helt ufarlige for mennesker og dyr, og forårsaker ingen materielle skader av betydning. Har man de først i hus kan man med relativt enkle metoder prøve å holde bestanden under kontroll. Dersom bestanden er større enn man først anslo finnes det i dag gode metoder for å minimere problemet.
Det er naturlig å tenke over i hvilken grad man skal gi negative opplysninger om en bolig som skal selges. Dersom man er usikker kan det hjelpe å huske at boligmarkedet er såpass nyansert og sammensatt at informasjon om skjeggkre ikke nødvendigvis er utslagsgivende for hvilken pris man oppnår. I tillegg vil man også unngå ubehagelige etterspill dersom man er ærlig overfor potensielle kjøpere.
