meglersmart
Søk
Vil du vite mer om boareal? Begrepet var i bruk fram til 2008, og trekkes av og til fram i forbindelse med boligkjøp og av skatteetaten også i dag. I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hvilken definisjon det i sin tid var på boareal og hvilke begreper som i dag har erstattet ordet. Følg våre råd, og unngå de vanligste feilene.
Boareal, forkortet BOA, var lenge en av de viktigste arealangivelsene ved salg av boliger. Begrepet innbefattet alt areal innenfor ytterveggene i en bolig, minus rom som ikke var beregnet for permanent opphold.
Rom som ble inkludert i boarealet, var blant annet:
Rom som ikke ble inkludert i boligarealet, var blant annet:
Da arealstandarden ble revidert 1. januar 2008 etter forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og familiedepartementet, røk begrepet boareal ut. Det ble erstattet av P-rom, men også denne betegnelsen ble utdatert - i 2024 kom det nye arealbegreper. P-rom og S-rom ble kombinert til BRA bruksareal som omfatter både oppholdsrom og interne boder og lagerrom.
For å forstå hva som lå i begrepet boareal, og hvilken rolle det fortsatt spiller, kan det være greit å kjenne innholdet i noen andre sentrale ord og begreper:
Boligverdi: Dette er den markedsverdien Skatteetaten beregner for en eiendom. Utgangspunktet er en kvadratmeterpris som Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut. Denne ganges så med boligens areal. Det foretrukne tallet for areal er P-rom, men hvis man ikke har tilgang til P-rom, blir boareal benyttet.
Formuesverdi av bolig: Formuesverdi av bolig er en gitt prosentandel av boligverdien (se forrige punkt). Prosentandelen er lav for huset du bor i til vanlig, og høy for hytter og feriehus. Formuesverdien skal føres i selvangivelsen og danner grunnlag for skattlegging. Formuesverdien kan gjennom beregningen av boligverdi være påvirket av størrelsen på p-rom/boareal.
P-rom eller primærrom: P-rom er alt som er innredet som oppholdsrom i en bolig. Typiske P-rom er stue, kjøkken, soverom og bad, mens boder, garasje og uinnredede kjellerrom ikke er det. Det er krav til takhøyde for at noe skal telle som P-rom. Kravet er på 1,9 meter.
I den tidligere standarden for arealberegning ble boareal betegnet som “bruksarealet av boligens hoveddel”. Det ble beregnet på følgende måte:
Av og til oppsto det usikkerhet om hvilke rom som skulle telle med i boarealet. Dette var først og fremst et problem ved vurdering av eneboliger og rekkehus. Ofte var usikkerheten et resultat av uoverensstemmelser mellom den såkalte arealstandarden (NS 3940) på den ene siden og myndighetenes tekniske byggeforskrift på den andre. Rom som arealstandarden anerkjente som oppholdsrom, kunne for eksempel ha for lavt tak eller for små vinduer til at forskriften ville ha dem med i boarealet. Dette kunne igjen utløse spørsmål om hvilke trapper som skulle telle med, ettersom boarealet bare inkluderte trapper mellom etasjer med oppholdsrom.
Det som var med på å definere og påvirke boareal som målestørrelse, var særlig to kilder.
NS 3940: NS 3940, også kalt arealstandarden, er en norsk standard som tar for seg areal- og volumberegning av alle typer bygninger. Den har blitt revidert en rekke ganger, og gjeldende versjon er fra 2012. Det var gjennom en slik revisjon av standarden, at boarealet gikk ut av bruk som begrep.
Byggteknisk forskrift (TEK 17): Byggteknisk forskrift, også kalt “Forskrift om tekniske krav til byggverk”, er myndighetenes forskrift for å sikre at byggverk oppføres på en forsvarlig måte. Forskriften nevner ikke boareal som begrep, men var med å skape usikkerhet om størrelsen på slikt areal da begrepet var i bruk. Forskriften har blitt revidert flere ganger, og per 2022 er det forskriften fra 2017 (altså TEK 17) som er gjeldende.
Skal du i dag markedsføre en bolig, må du huske at boareal er et utdatert begrep. I dag brukes i stedet begrepet BRA, som er summen av BRA-i (internt bruksareal), BRA-e (eksternt bruksareal) og BRA-b (innglasset balkong).
